Ikke ødelegg andre sin glede

Da jeg gikk gravid snakket ofte andre gravide om å sperre facebooksiden deres når det nærmet seg termin eller skrive en status ang at det er JEG som forteller når barnet mitt har kommet til verden. Jeg jattet egentlig bare med å tenkte egentlig at det sier jo seg selv at ingen andre en foreldrene skal først gå ut med at barnet er født offentlig, det vet jo alle. NEI de vet de tydelivis ikke. Jeg tenker ofte at ting som er veldig åpenbare for meg skjønner jo selvfølgelig alle andre også, men den tenkemåten må jeg faktisk slutte med for det stemmer så lite.

Følelsen jeg fikk da fødselen med Ian Nathaniel var i gang var veldig "herregud skjer det IDAG, NÅ!!" Jeg hadde liksom gått å tenkt på når det skulle skje, men den ene dagen jeg styrte med alt annet en fødselstanker begynte det.

Fødselen gikk så raskt at Ken rakk det såvidt, og følelsen jeg satt igjen med når Ian hadde kommet var veldig wow og overveldende. Jordmødrene sa raskt at hvis vi ville ha besøk den samme kvelden måtte vi ringe folk med en gang. Det soleklare svaret var NEI ingen besøk. Denne første stunden skulle vi nyte sammen med vår nydelige sønn, bare oss 3 helt alene uten noe som helst mas utenifra. Vi var alle overveldet av følelser og jeg var utrolig sliten.

Jeg var så slapp i kroppen at hele den første kvelden klarte jeg ikke å sitte med Ian i armene mine, bare jeg reiste meg opp i 2 sekunder var det like før jeg svimte av. Så ja denne kvelden skulle være kun vår uten mas, vi ville nyte dette øyeblikket og samle nye krefter.

Da vi kom fra fødestuen 2 timer etter fødselen måtte jeg ringe mamma å fortelle nyheten siden hun bare hadde forlatt meg en liten time før Ian ble født. Hun trodde nesten ikke på meg at han allerede var ute. Haha.

Ken ringte foreldrene sine og vi sendte tantler og onkler en melding det vi også for sikkerhets skyld skrev at det forble vår hemmelighet til i morgen.

Å få en baby må være det største som skjer i enhver sitt liv, og i denne teite sosiale medier verden vi lever i hadde jeg allerede planlagt hvordan jeg hadde lysst til å offentliggjøre at Ian var født. Men mobil, facebook, snapchat og alt det der var det siste jeg tenkte på den kvelden, alt det der fikk vi ta i morgen.

Det gikk ikke mer en 20 minutter fra vi kom inn på rommet vårt til Ken brøyt ut "hva i helsikke" og bablet et eller annet om bilde av Ian på facebook. HVA tenkte jeg hvem i alle dager, nei.. Joda noen andre en oss hadde annonsert Ian sin ankomst på facbook og det med et bilde. Jeg hadde ikke en gang tenk å legge ut et bilde av ansiktet hans på en god stund og nå gjorde noen andre det.

Ken ble skikkelig forbannet den kvelden og meldingene tikket inn som bare det, men jeg orket ikke å tenke så mye på det. Her lå jeg med verdens nydeligste lille gutt i armkroken min og alt annet stengte jeg bare ute.

Det var ikke før noen dager etterpå jeg virkelig kjente hvor mye det såret meg. Hvordan kunne noen andre ta fra oss gleden av å annonsere til venner at babyen vår var født. Han vi hadde ventet og gledet oss til å møte i 9 mnd. Jeg kommer aldri til å glemme hvor utrolig kjipt det var. Det er ikke verdens undergang, men å "stjele" gleden fra noen andre for sin egen egoisme eller det som værre var å stjele freden fra to nybakte foreldre første kvelden er ikke noe gøy.

Så hva dere en gjør aldri fortell en nyhet til andre før de det gjelder har fortelt den selv. Er du så heldig å få vite det før resten av verden, vær glad for at du er en person som tydeligvis er litt nærmere disse en "alle andre".

Og ikke minst, la vær å gå i fellen jeg gikk i. Selv om noe "sier seg selv" for din del betyr det faktisk ikke at alle andre skjønner det.

En stolt mamma og en nyfødt liten baby

En liten blidfis som ikke har tatt noe skade av når ankomsten hans ble fortalt. Hehe. Det var ikke verdens undergang, men det var kjedelig at det første noen andre tenkte når vi delte vår store nyhet var FACEBOOK! Jeg trodde ikke at verden var så gal, men det er den.

Jeg vet hvert fall for meg selv at når noen deler en stor hemmelighet/nyhet til meg skal sosiale medier være det siste jeg tenker på. Vi må lære oss å leve mer i nuet og mindre i iphonen.

Kveldens lille historie og visdomsord, natta.

Årets siste

Etter denne fantastiske helgen er jeg ganske så sikker på at vi har hatt årets siste sommerdager, og egentlig kjenner jeg at det er helt greit. Jeg er klar for høsten og håper på mange fine høstdager som kan gjøre opp for den kjipe sommeren vi har hatt. Jeg tror faktisk at denne høsten blir mindre kjip for meg. I år slipper jeg nemlig den der står opp når det er mørkt, kommer hjem når det er mørkt siden jeg er i mammaperm. Flytte gjør vi også snart og der er vi så heldige at vi har en peis i stuen. Den skal det uten tvil fyres i på kveldene når høsten kommer for fullt.

Snart er det tid for å tørke støv av uggsene, hente fram boots, store tykke deilige skjerf, tykke jakker, Ian sine søte fine bamsedresser som han kan kose seg i når kulden tar tak, sitte foran peisen med varm kakao, turer i fjellet og hyttekos. Kjenner jeg gleder meg litt til høsten jeg.


                                                                                                    ~ Bilder fra pinterest, google & privat ~

Før vi vet ordet av det er vinteren i gang og DA skal det dras i snoren på snøscooterene igjen.
Men først skal vi kose oss og nyte høsten.

Når virkeligheten faktisk er

bedre en drømmene mine.

Da vi var typisk fjortisser følte jeg det var ganske normalt med quotes som "You know you`re in love when you can`t fall asleep because reality is finally better than your dreams" for å vise alle hvor forelsket vi var og at nå var alt perfekt. Hehe. Men nå kan jeg  med handen på hjertet si at livet mitt er så mye bedre en hva jeg noengang kunne drømt om. Javisst er det hektisk og til tider ganske så frustrerende. Når lillegutt sovner for kvelden tenker jeg først JESS flaskevask, tid for en dusj, brette klær, henge opp klær, alt det jeg ikke rekker på dagtid. Men så går det en time eller to og allerede da gleder jeg meg til morgenen og at min fine lille gutt skal våkne igjen.

Tar Ken han med seg på dagen for at jeg skal avsted kjenner jeg etter en liten stund at det kjennes så stille og tomt rundt meg. Jeg lurer på hva de finner på for noe og jeg gleder meg til å få min lille inn i armene igjen. Han er avhengig av meg, men jeg er også totalt avhengig av han og så uendelig forelsket i min lille skapning.

I går var vi avsted med to veninner og babyen hennes på en badeplass i nabokommunen, vi satt nede med sjøen å koset oss med bakevarer og snakket om alt mellom himmel og jord. Jeg hadde på meg en topp som var åpen i ryggen og herregud for en stygg rød solbrentfirkant jeg fikk. Haha. Solen var mye sterkere en jeg følte der vi satt i vinden.



I dag har vi allerede vært på trilletur med ei veninne og kollega å hilst på gjengen på jobben. Nå sover Ian så søtt i lekegrinden sin og jeg greip sjangsen til å sitte litt på utsiden i solen før jeg fant ut av at jeg kanskje heller skulle skrive et lite blogginnlegg.

I kveld er det duket for litt Ian og pappatid mens jeg stikker på jentekveld for å spise reker, krabber og skravle masse. Gleder meg allerede til å grapse med reker uten å måtte løfte opp en baby. Reker + baby er ingen god kombo her i gården. Hehe.

I morgen drar meg og Cecilie til Kristiansand for litt shopping og for å handle inn dill dall til dåpen. Gleder meg masse til å pynte, håper bare det blir bra.

Denne uken har jeg gått en topptur, men jeg håper på å klare to til før uken er slutt. Er helt hekta på trening og det føles så utrolig bra. Blir ingen spinning i morgen siden vi skal avsted, men men heldigvis kommer det flere fredager. Hihi.

Nå tenkte jeg å prøve og snike meg ut litt til i solen før Ian våkner til sin neste flaske, og etter det venter vi pappsen hjem endelig.

Ha en super fin torsdag, og helg dere. Jeg føler liksom at helgen starter på torsdags kveldene nå jeg siden Ken kommer hjem da. Glemmer litt bort at folk arbeider på fredagene også. Haha. Men nå er det ikke mer en et år til så sitter jeg fredags ettermiddag klokken 15:20 og tripper for å starte helgen min. Ingen tvil om at permisjonstiden virkelig må nytes for plutselig starter det virkelige livet for oss alle. Takk og pris for at det enda er leenge til.

Frijaaay

I 9 tiden i dag tidlig var jeg klar for topptur til Orresteinen. Solen skinte å tempen var stigende. 1,5 km rett opp litt senere var jeg til topps å fytti grisen så flott det var (og tungt som FY) hav nesten så langt øyet kunne se. Bare meg og hunden mutters alene på toppen. Skikkelig god følelse.

Etter å ha kost meg masse med Ken, Ian og lillebror var det igjen tid for trening og denne gangen sto spinning på planen. Det var en helt sykt tung og svetten piplet, men åh så stolt jeg er som klarte å fullføre. Første skikkelige intensive intervall økten på lenge.

En stk sprengt jente. Haha. I kveld har vi hatt nachos kveld med et vennepar og nå er det filmgloing frem til vi finner sengen.

Beina mine kjennes skikkelig såre ut etter all treningen så gjett om sengen blir god i kveld. Natta.

Livet smiler

Kjekkasen min har igjen kommet hjem for langhelgen, solen skinner, temperaturen har vært magisk i dag, alle lillesøskene mine som bor i Tyskland har vært på besøk, ikke bare har lillegutt hatt noen gode hviler på dagtid han har også lagt seg i halv 10 tiden hver kveld og sovet RUNDT og i kveld har både meg, Ken og Ian vært på topptur til Hamrevarden. JA livet smiler for tiden og jeg elsker det.


Topptur med Ian gikk over all forventing i dag. Enten så sov han ellers så koste han og bablet i vei før han sov litt til. Hihi. Godt var det å endelig dra med meg manne  også på tur.

er det tid for bingen her i hus og gjett om sengen skal bli god. I morgen skal jeg tidlig opp for å ta meg enda en topptur, så venter en spinning/intervall time til kvelden. Etter det er det endelig helg og tid for Nachos kos.

Natta.

Topptur x2

Etter Ian hadde fått flasken sin i dag tidlig begynte han å bli trett å grinete så da tok vi oss en liten gåtur med han i bæremeisen. Jeg tenkte å øve litt på å bære han i den fremover så både han og jeg blir litt mer vandt med det, men idag gikk det riktig så fint. Han sovnet til og med på turen.

Bæremeisen er virkelig helt topp og jeg gleder meg til vi kan ha han med oss opp på fjellet når han blir større.

Litt utpå dagen kom søs bort på sykkelen og vi skulle gjøre oss klare for topptur. Vi syklet først et stykke innover og møtte tilfeldigvis på Cecile som hadde satt seg samme mål som oss så vi slo liksågodt følge sammen.

Turen gikk først oppover en rørgate som var bratt som fy og deretter opp til enda en topp før vi tok turen nedover igjen. Det svidde som søren i lårene og beina kjentes som gele, men fy søren for en bra tur på over mila vi fikk oss. Det skal kjennes godt i kroppen i morgen. Haha.

Jeg setter så stor pris på treningen og megselv tiden jeg får etter at Ian kom til verden, men å komme hjem til lille gladgutten er det beste av alt.

Til helgen starter spinningen opp igjen og jeg gleder meg som en liten unge. Gruppetreninger er virkelig helt maks for å pushe seg selv til nye høyder, og de 60 minuttene med spinning går fort som fy. Man glemmer tiden helt bort der man svetter til godmusikken og treneren som kommer med støttende ord. Blir veldig morro å se hvor mye jeg orker fremfor sist jeg var høygravid på spinning.

Har deres dag vært bra da? Tell me, har dere noen treningsmål for den kommende uken?

Formoppdatering #2

Hei dere. Long time no see.

Det er ikke så altfor mye spennende som skjer i livet mitt for tiden. Nå som Ken har begynt å jobbe igjen har jeg fyllt opp med lillegutt i ukene. Sist uke var han igjen veldig urolig noe som gjorde at jeg mesteparten av dagene bare holdt meg hjemme eller på trilleturer. Ikke like lett å gå på besøk og diverse når han ikke er helt fornøyd og jeg er sliten. Da er det ekstra godt når Ken kommer hjem med en hjelpende hånd.

I helgene når han er hjemme prøver jeg å ha en times tid for meg selv på morningen der jeg går på Shape for å trene. Så livet mitt består for det meste av babykos og trening. Hehe. Just the way I like it.

Blir bedre når lillegutt kommer seg over kolikk kneiken, det gleder vi oss alle til. Men enn så lenge så holde vi ut og koser oss en hel hau selv om vi ikke farter rundt hele tiden.

Denne uken tenkte jeg å øve litt mer på å ha han i bæreselen. Gleder meg masse til han er såpass stor at vi kan dra på toppturer og heieturer med han i selen.

I går hadde jeg en økt på treningssenteret jeg så fint kalte helvetesøkten. Haha. Jeg begynte med 10 minutter rask gange + 5 minutter 1 min løping og 30 sekund pause på møllen. Deretter trente jeg først overkroppen før jeg avsluttet med 3x10 bakside lår med kabel, 3x10 knebøy ned på benk med 20 kg vektstang og 3x30 sek 90 grader sitting inntil veggen. Svetten piplet og lårene brant noe så inn i granskogen. Jeg var helt gåen i beina da jeg gikk ut av senteret og enda var jeg skjelven da jeg sto i dusjen.

Sånne økter er skikkelig deilige der jeg virkelig føler at jeg gir alt. Styrken har også kommet seg bra de gangene jeg har trent nå for jeg orker å ha på mye mer kg en jeg hadde de første gangene.

Fra den 12/7 til idag har jeg gått ned 2 cm rundt magen, 3 på rumpen og 3,5 cm rundt låret. Ble veldig positivt overrasket da jeg for gøy bare målte meg igjen i dag for jeg klarer ikke helt å se det selv. Den måten jeg egentlig ser det på er i klærne. At jeg nå passer kles str. jeg absolutt ikke passer tidligere. #Denfølelsen.

Kviet meg litt for å legge ut dette bildet siden jeg ikke føler forskjellen er så stor. Den lille "muffinmagen" er der enda men jeg ser at formen på magen har endret seg. Den har blitt litt mer definert føler jeg. Veldig morro å se at musklene kommer mer frem.

Målet fremover er selvfølgelig å gå ned mer i vekt, og da er jeg veldig glad for at fredagsspinningen endelig starter opp igjen. Den type kondisjon jeg liker er spinning å jeg var så redd for at yndlingstimen min kom til å bli flyttet til en dag jeg ikke kunne men neida. Woho!

I dag er Ken på heia mens vi (jeg) har planer om å nyte sommerværet som har kommet tilbake, og i morgen skal Ken være barnepasser mens meg og søs skal dra på topptur. Gleder meg og krysser fingrene for at foten min er snill mot meg.

Hvordan går det med dere da? Have a nice day så snakkes vi =)

Les mer i arkivet » Desember 2015 » November 2015 » Oktober 2015
+ legg meg til som venn

Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!












hits