Hva er det som skjer

Ken har reist avgårde på show å jeg så frem til en fin alenekveld med en god hjemmetreningsøkt. Det endret seg fort da jeg hørte en skummel hoste fra Ian sitt rom og deretter våknet han i hylgråt. Etter litt frem og tilbake måtte jeg bare ta han opp og inn igjen i stuen der han satt med meg i sofaen og småpludret i en god halvtime før han begynte å gni seg i øyenene igjen. Etter litt kav sover han igjen søtt i sengen sin forhåpentligvis for resten av natten, men jeg er sliten så all trening blir heller erstattet med tidlig kveld.

Når man har opplevd at barnet sitt har vært veldig dårlig kommer fort skjelvingen tilbake når han plutselig våkner igjen uten at jeg aner hvorfor. Jeg krysser virkelig alt jeg har av fingrer og tær at han ikke blir syk igjen. Det må da være måte på. Kler han godt, holder oss inne når det er kald og surt ute, fyrer godt, ingenting som gir meg et hint av hvorfor han skal bli syk men sånn er det kanskje bare. Håper at Ian arver pappaen sin sitt supergode imunforsvar.

I morgen er planen å dra på et felles barseltreff for 2015 babyene en flink jente har stelt i stand, på ettermiddagen kommer pappa Ken hjem igjen og på kvelden er det duket for en skikkelig step/styrke treningsøkt på meg. Heldig som jeg var fikk jeg plass på spinningtimen i går men fysøren så fort kondisen daler hos meg. Etter kun en uke med sykdom og ingen trening følte jeg meg skikkelig daff i går, men all trening er bedre en ingen og neste uke står det lite på agendaen så da håper jeg å presse inn noen gode økter. I helgen også forsåvidt.

Jeg har vært altfor slapp med maten den siste tiden å spist mye av mat med lite næring så resten av uken blir det full skjerpings. Skal skrive en skikkelig handleliste før jeg finner sengen ikveld.

Men nå er det tid for litt flaskevask og etterpå tror jeg rett og slett jeg finner veien inn til sengen, jeg tør ikke sitte oppe når jeg er trett i tilfelle Ian skulle våkne igjen.

Deler et bilde vi fikk av fotografen, gleder meg masse til å skrive ut et par store bilder å henge opp i det nye huset vårt når den tid kommer.



Natta alle sammen,

Klem fra meg.

Selvbruningsfail

Etter en ganske så hektisk uke der formen min ikke var så veldig og heller ikke Ian sin var det mildt sagt helt fantastisk å kjøre til Flekkefjord helt alene på fredags morgenen for en time hos klinikk1. Voksing og farging av øyenvippene stod for tur noe jeg skulle gjort for leeeenge siden. Jeg har helt seriøst ikke vokset meg siden november men vært så dust å tatt høvelen i bruk i mellomtiden, så jeg som pleier å grue meg litt til voksingen gledet meg faktisk denne gangen. Haha. Once you do waxing you never go back er helt seriøst, det finnes ikke en renere følelse en å være helt fri for hår og stubber down there.

Voksingen var faktisk ingen problem selv om det var lenge siden og farging av vippene etterpå var helt fantastisk. Nå har jeg ravnsvarte øyevipper all the time noe som er supert når jeg nesten aldri bruker maskara. Lange øyevipper har jeg også fått etter sommeren takket være serum.



Å som dere kanskje kan se hadde jeg endelig time for refyll av brynene i går. Gjett om det var på tide, dette her skulle jeg egentlig gjort i august men har bare måtte utsette og utsette helt til det nesten ikke var noe igjen av brynene. Refillen gjorde jeg hos Katharina permanent makeup i Sandnes, uten tvil den beste bryn tatovøren jeg noen gang har sett så om dere vurdere å tatovere bryn er Sandnes plassen å gå etter min mening.

Etter at jeg så hvor utrolig bleik jeg har blitt fikk jeg helt måblibrunnå noia (haha ja jeg elsker å ha farge på kroppen) har jeg brukt litt tid på kvelden til å smøre meg inn med den beste selvbruneren jeg vet om. Vita Liberata heter den og kjøpes hos Linetts hudpleie i Kvinesdal. Ta litt sol tenkte jeg også å gjøre men siden det ikke er noe jeg gjør hver eneste dag er selvbruneren en god erstatning. En liten fail har jeg klart da med å få en flekk på handa og en på kneet, ikke den værste men alikevel fort gjort si, men godt det ikke er sommer ute så jeg går minimalt med knærne ute da.



Sist uke fokuserte jeg kun på at meg og Ian skulle bli friske så da ble det nada trening noe som merkes godt på rastløsheten min, heldigvis fikk jeg melding av verdens snilleste svigermor som mer en gjerne ville være litt barnevakt denne uken så jeg kan dra på trening. Akkurat nå er jeg nummer 3 på ventelisten til gruppetimen men om jeg ikke skulle komme med får jeg kjøre på med egentrening ikveld.

Selvbruningsfail nummer 1 og 2, haha shit happens.

Da håper jeg dere har hatt en fin uke så langt så blogges vi siden.

K.

100 dager uten sukker oppdatering

Tror dere jeg holder ut enda? Da vil jeg stolt si JA nå har jeg ikke rørt godteri på 15 dager noe som jeg tro må bety at dette er den første challengen jeg ikke har røket på. Jeg drikker pepsi max så det tyter ut av ørene til tider da, men light brus har jeg i min frisone. Selvfølgelig skal jeg kutte ut brusen også, men for meg funker det best å kutte ned gradvis fremfor å bare kutte alt på en og samme dag.

Grunnen til at jeg ble med på dette her var fordi jeg var altfor god til å gå i skapet å snike mellom måltider etter noe søtt sulten eller ei. Sukkersug/holhet er no av det værste jeg vet derfor ville jeg se om jeg virkelig kunne klare å kutte ut den småspisingen på godteri. Jeg var også veldig spent på om det faktisk stemmer at lysten på godteri forsvinner etter hvert som man holder seg unna for med tidligere erfaringen har jeg ikke følt det var sånn. Men nå kan jeg virkelig si JA sukkersuget forsvinner betraktelig etter hvert som man slutter å spise det. Jeg kan til og med sitte med andre som spise godteri uten å tenke så mye over det noe jeg synes er supert. Selvfølgelig får jeg av og til noen innfall der jeg har superlyst på godis (spesielt chips) men ikke på samme måte som før, så med tiden håper jeg at lysten på godteri forsvinner helt. Jeg må si at jeg er faktisk litt redd for da dagen kommer at jeg kan spise det igjen for jeg har ikke lysst til å gå samme veien som før, men som sagt så håper jeg at selve lysten er helt borte slik at jeg bare tar meg en munnfull med godteri en sjelden gang.

Jeg må ærlig si at jeg faktisk er superstolt for det er så typisk meg å ikke klare å fullføre slike ting. Lysten på godteri har tidligere vært altor stor men ikke denne gangen. Vil man noe nokk så får man det til. Jeg er også med i en gruppe på facebook der jeg ser folk som har gått ned flere kg bare av å slutte å spise godteri å det er jo kjempebra. Det er så lite som skal til!



Jeg går ikke akkurat på noen diett for tiden, men jeg har igjen begynt å bruke lifesum appen og denne gangen for alvor. Det finnes så mange personer der ute som har fått knallgode resultater av denne noe som er kjempemotiverende. På lifesum appen kan man spise nøyaktig hva man vil så lenge man holder seg innenfor kalorigrensen noe som passer meg utmerket. Jeg synes denne appen passer meg utmerket siden jeg lærer utrolig mye hva de forksjellige matvarene inneholder og jeg kan plotte inn trening som da regner ut hvor mange kcal jeg går i minus. Vanligvis holder jeg treningen utenfor matinntaket mitt men om jeg skal noe spesielt eller har lysst til å kose meg litt ekstra kan jeg med god samvittighet gjøre det etter en god treningsøkt.

I kveld blir det ingen trening siden den faste mandagstimen min ikke er i dag, men godt er det for jeg er så uffatelig støl etter noen timer med kjøring i helgen at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre med hen. Det er seriøst vondt å ta handa bak for å klø meg på ryggen liksom. Haha. Det er helt utrolig jeg som trener ca 4 ganger i uken blir aldri sykt stø etter øktene, men etter bare noen få timer med kjøring så vil jeg helst grave meg ned så støl blir jeg. Det sier kanskje litt om hvor utrolig tungt det faktisk er å styre beist på over 200 kg i snøen, men morro er det. Jeg som har skeiet litt ut med maten i helgen trenger kanskje ikke ha så dårlig samvittighet alikevel. Hehe. Forkjølet har jeg også blitt men nå sitter jeg og knasker C vitaminer som bare det i håp om at det ikke blir værre.

Nå høres det ut som at lille Ian er våken så da er det bare å legge bort dataen for en ny runde med kos og lek. Jeg er så utrolig glad for at formen hans endelig er bra igjen, kanskje det er jeg som har blitt smittet nå men pytt pytt sånn er det.

 

En mamma værste mareritt

Jeg tror vi alle mødre kan være enige om en ting. At barna våre blir skikkelig syke er vårt største mareritt, det er hvert fall mitt og nettopp det som skjedde. På torsdagen begynte dagen med at Ian var veldig grinete, han kunne ikke ligge alene å leke i det hele tatt og ikke en gang hjalp det når jeg la meg ned med han på gulvet noe han vanligvis elsker. Utpå dagen kjente jeg at han var varm å målte feberen hans. Den viste 38 så jaja tenkte jeg da trenger jeg ikke gi paracet siden man blir rådet til å ikke gi før feberen er 39. Men etter hvert så bare skreik han som at noe var skikkelig vondt så paracet fikk han alikevel. Jeg kjente jeg begynte å bli bekymret så jeg tok en telefon til legesenteret som ville ha oss ned på en sjekk. CRP, pust og forskjelig ble sjekket og selv om CRP`en var litt høyere en normalt fikk vi bare beskjed om å dra hjem igjen å ta det med ro. Utpå natten våknet han av at han hylgrein og det hørtes ut som han ikke fikk puste. Jeg hadde heldigvis lest litt på nett før jeg la meg og lest om noe som heter falsk krupp. Dette kunne minne veldig om det jeg hadde lest så jeg kledde på oss og tok han med meg ut i frisk luft. Jeg syntes ikke det hjalp noen ting og nå hadde han blitt kjempevarm. Jeg målte feberen å nå var den på 40 grader. Dette begynte å bli skikkelig ekkelt så jeg tok en telefon til sykehuset. Jeg kvier meg ofte for å ringe legevakt for jeg vil ikke ringe uten grunn men nå var jeg så bekymret at jeg gjorde det. Heller en gang for mye en en gang for lite, det er jo for å hjelpe de er på jobb. Legevakten ville ha han ut så på igjen med klærne og inn i bilen bar det.

Ute på sykehuset sa legen fort at dette var falsk krupp og nå hadde CRP`en steget enda litt til men enda ikke superhøyt. Vi fikk med oss litt medisin som kunne hjelpe og fikk beskjed om at i morgen ville dette være mye bedre. Etter en laaang natt ble det endelig fredag morgen og Ian var ikke bedre i det hele tatt. Siden jeg hadde lest litt på nett om at mat kunne gjøre ting litt værre når man har falsk krupp bestemte jeg meg for å ringe legesenteret igjen for å få noen råd. Legen hørte Ian sin pust gjennom telefonen å ville ha oss ned med en gang.

Jeg tror vi var på legesenteret i rundt to timer å Ian ble bare slappere og slappere å feberen ble bare høyere. Legen visste ikke helt hva vi skulle gjøre men konkluderte med at han har et virus i halsen, ga oss noe som skulle hjelpe å løse opp slimet og sa strengt ifra at vi skulle passe godt på å var han ikke bedre til i morgen skulle vi ringe legevakten igjen siden legesenteret er stengt på lørdager. Heldigvis spiste Ian hele tiden selv om det var værre å få i han vann.

Mot kvelden gikk feberen betrakelig ned så vi kledde på han godt og skrudde ned varmen på rommet hans siden kald luft skal hjelpe mot falsk krupp og jammen sov han gjennom hele natten. På lørdag var feberen helt borte, pusten var enda veldig slimete men han virket bedre alikevel. Sov masse gjorde han også noe som er bra når man er syk. På natten hadde han noen tilbakefall der han spydde og ble litt redd siden pusten var vond men etter masse kos roet han seg ned og sov til i 5 tiden og deretter til 8.

I går virket han enda bedre og pusten var ikke like tung lenger så nå begynte jeg virkelig å se lysere på det. I dag er pusten helt fin men han hoster en del og virker veldig forkjølet men heldigvis er almenntilstanden mye bedre så endelig kan vi se at det går den rette veien.

Dette er noe av det skumleste jeg har vært med på å jeg er så evig takknemlig for at vi har et helsevesen som virkelig tar oss på alvor og tar seg tid til oss selv om de egentlig er fullbooket med timeavtaler. Jeg føler meg så mye tryggere når en lege kan se på han fremfor å bare få en beskjed "dette er falsk krupp det høres værre ut en det er, og frisk luft er det eneste som hjelper" for i bakhodet er jeg som mamma kjemperedd for at noe er alvorlig galt. Å se en liten gutt på 7 mnd er så syk og redd er virkelig ikke mye greit.



I dag fikk han lov til å bade så nå satt han å storkoste seg i den nye badestolen sin mens jeg satt på siden og stelte meg. Denne badestolen var Jollyroom er det beste kjøpet jeg har gjort på lenge. Ian storkoser jeg når han får lov til å sitte selv og leke i vannet å det blir mye lettere å vaske han når jeg slipper å holde sprellemannen min med den ene handa. Etter badet ble han trett så nå ligger han og sover søtt i sengen sin.

Ha en fin mandag dere så blogges vi.

 

Sove hva er det?

God torsdags morgen dere.

I et par uker nå har Ian vært kjempeflink til å sove gjennom nettene uten problemer. Maks en gang har jeg måtte vært innom å gitt han tutten, men i natt da skulle han plutselig opp da klokken var 03:30 noe jeg syntes var aaaaltfor tidlig men etter litt løping frem og tilbake på rommet ble vi til slutt enige om å sove til klokken nesten ble 7. Selvfølgelig blir det sånn de nettene jeg bruker skikkelig lang tid på å sovne så i dag kan jeg gå under hasjtæggen #tiredmom Zzzz. Når han da ville legge seg igjen klokken 9 tenkte jeg yess da skal pokker meg jeg også legge meg litt, men neida 35 minutter etterpå var han good to go igjen. Så dere som har babyer som sover gjennom hver eneste natt til klokken 7-8-9 IKKE KLAG! Haha. Finnes selvfølgelig dere som har en baby som sover enda mindre en vi, men trust me I have been there.

Sovebaby eller ei jeg hadde ikke byttet han bort mot noe, men kanskje vi kan være heldige å få en liten sovebaby neste gang? Uansett må en bare se det positive i det, å ikke sove hele dagene gir oss masse tid til kos, leking og trene på å lære nye ting. Jeg merker faktisk det at når han har en dag der han virkelig sover da blir jeg faktisk redd for at noe er galt, men det er det selvfølgelig ikke.


                                                             Soving eller ei elsker deg like høyt gjør vi uansett

 Jeg hadde egentlig meldt meg på to gruppetimer i kveld men ettersom at jeg føler at energien mangler litt i dag ble jeg enig med meg selv i å gå på kun en. Vurderte lenge å drite i hele treningen, men jeg fant ut av at drar jeg ikke på trening blir jeg bare sittende hjemme og sløve så da kan jeg heller få ut siste rest av energien og forhåpentligvis sove kjempegodt inatt. Denne uken skal jeg si meg fornøyd med 3 gruppetimer på Shape så blir det heller litt egentrening i helgen.



Siden speilrefleksen har vært tom for strøm har jeg knipset minimalt med bilder, men her har vi den typiske ukekvelden for meg selfie før trening og etter trening er det rett i koseklærne med en smoothie i handa.

Jeg holder på å jobbe med et innlegg med noen av de nye klærne til Ian, merkene jeg liker best og merkeklær men det må skriver ferdig når lillen er i seng så stay tuned. Ha en superfin torsdag så blogges vi siden.

K

Helårskroppen starter i 2016

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg satt her inne og skrev for å deretter slette teksten igjen i går. Jeg var så lite fokusert at alt ble bare rot. Men i dag dere da var det på tide å oppdatere litt.

Nå har jeg nettopp kommet ut av dusjen etter 2 timer med trening på Shapes. Først sto spinning/styrke på programmet og deretter kettelbell. Utrolig tungt men veldig gøy å endelig få gang på treningen igjen. Jeg fikk også testet ut pulsbeltet og klokken i dag noe som var skikkelig gøy. Veldig kult å se hvor høy pulsen er på trening. Litt pinlig at klokken pipte hver gang pulsen kom over 155 men heldigvis er musikken høy. Haha. Jeg må få satt meg litt mer inn i hvorfor den pipte og hva som er høy puls for meg, men jeg er hvert fall superfornøyd for julegaven jeg fikk.

I dag har jeg kommet til dag 2 med 100 dager uten sukker challengen. Denne challengen har fått mye kritikk men for min egen del synes jeg bare det er morro. Jeg ser at mange tar helt av med matvarer de må holde seg unna men der er ikke jeg. 100 dager uten sukker betyr for meg å holde meg 100% uten godteri, søtsaker og helbrus. Jeg prøver generelt å styre unna feil matvarer men herremin jeg lar ikke være å spise en banan visst jeg har lyst siden den inneholder sukker, så langt drar ikke jeg den. Det var jo det som var så greit med denne challengen, man legger den til rette akkurat som man vil. Jeg er en mester i å ikke klare challenger jeg melder meg på så dette kan jo bli morsomt, men en så lenge går det veldig greit. Jeg tror faktisk jeg spiste meg drittlei av godteri og søtsaker i julen heldigvis for meg. Nå går det fort mot sommeren å da vil jeg så gjerne kunne løpe rundt i bikini og føle meg vel så da må det jobbes både på kjøkkenet og treningssenteret.

Har dere kommet dere kommet dere godt til rette i det nye året? Her er alt bare vellstand vil jeg si, nå har jo snøen igjen meldt sin ankomst her på sørlandet og denne gangen virkelig for å bli håper jeg. Kjenner det presser godt i høyre tommel for tiden. Jeg er sykt klar for litt kjøring og det er scooteren også. Snilleste bror av Ken fikset et lite problem jeg hadde med demperen så nå satser jeg på det virkelig blir rått å kjøre avsted for første gang. Ikke har jeg noen baby i magen heller i år så det kan ikke bli noe annet en skikkelig digg. Lille Ian forstår ikke så veldig mye av snøen enda men han koser seg hvert fall på akebrettet han fikk til jul. Sitter som en prest og titter på alt det hvite rundt seg. Forhåpentligvis blir det mange fine vintre fremover med akebrett, hytteturer og kjøring når den tid kommer. Det er bare å krysse fingrer og tær for at lillegutt blir like glad i snøen som mammaen og pappaen er. 

Nå er det på tide å finne veien til senga, i morgen er det tid for en ny dag med babykos, lek og trening på kvelden.

Natta!

Les mer i arkivet » Januar 2016 » Desember 2015 » November 2015
+ legg meg til som venn

Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!












hits