Mor og sønn trening

Nå ligger jeg for øyeblikket utstrakt på sofaen etter dagens tredje trilletur for å få lillemann til å hvile litt. Jeg lovet meg selv om han sovnet at jeg skulle ta minimum en halvtime på sofaen før jeg fortsetter på dagens gjøremål. Hverdagen er mer eller mindre ganske hektisk å selv om det er så enkelt for andre å si "kan ikke du bare sove når babyen sover" så er det ikke så enkelt å gjøre nettopp det. Så fort han sovner er det som oftest veldig mange ting som skulle blitt gjort og jeg er en person som ikker slapper av før jeg vet at jeg er i mål med dagens gjøremål, men altså nå håper jeg på å bli her i en halvtime og at Ian Nathaniel kan få sove en stund som han trenger.

Ukene går fort som bare det med en liten en i hus, de siste ukene har vi vært utrolig heldige med været så derfor har det blitt topptur nesten hver eneste dag med Ian Nathaniel i bæreselen. Fysøren så tun gt det er men vi koser oss begge to. Permisjonstiden kan brukes til så mangt, mitt mål er å selvfølgelig bruke den til å storkose meg sammen med min lille, men også til å bli en ny og bedre meg å til å gi Ian Nathaniel gleden av å få være ute på tur i frisk luft og oppdage verden.

Jeg har så lysst til at Ian Nathaniel skal få den samme gleden som vi har til å være ute og kose oss i skog og mark fremfor å sitte klistret foran en ipad eller tv time ut og time inn, så blir han ikke en skikkelig utegutt nå kan hvert fall jeg ha på samvittigheten min at jeg har prøvd mitt aller beste så tar vi det heller derfra.

Polarklokken min viser at de to siste ukene har jeg trent/vært på tur 15 ganger og har lagt bak oss ca 6,8 mil og de aller fleste turene har vært toppturer eller turer som inkluderer oppoverbakker det tør jeg å si at jeg er stolt over.

Selv om jeg blir sliten av å gå tur blir jeg faktisk mye mer sliten av å være inne en hel dag. Ian Nathaniel tester ut nye ting og tøyer sine egne grenser hele tiden så det å faktisk kunne sette han opp i selen og komme oss ut sammen gir meg så mye mer energi en å løpe rundt å passe på han inne hele tiden. Og så er det så utrlog godt for oss begge med noe frisk luft. 

Før vi vet ordet av det innhenter tidsklemma oss igjen med både jobb og barnehage derfor vil jeg bruke denne tiden vi har til å finne på ting som er bra for oss begge to og prøve så godt jeg kan å bli hvert fall en litt sprek mamma som klarer å holde følge med min snart ettåring.

I løpet av de siste ukene på tur har Ian Nathaniel kun vært misfornøyd to ganger da vi bare måtte avbryte hele trilleturen og en gang i bæreselen da jeg måtte ta han frem på magen og så var det greit, så at trives det er det ingen tvil om og de gangene han er misfornøyd da prøver jeg enten å bytte bærestilling eller så drar vi hjem igjen. Viser han tegn til å være misfornøyd er det som oftest en grunn til det og det gjør ingen ting, men jeg må si at jeg er veldig glad for at jeg begynte å bære han så tidlig som jeg gjorde for jeg tror han rett og slett synes det er veldig koselig å oppleve ting men samtidig kunne ta seg en liten hvil.

 


Nå har det allerede gått en halvtime så da er det på tide å begynne med middagen. Ian Nathaniel har null interesse for babymat for tiden derfor prøver jeg så godt jeg kan å lage middag som vi begge kan spise sammen. På fredag lagde jeg kjøttkaker i bruns saus fra bunnen av med poteter og gullerøtter, eneste forskjellen jeg måtte gjøre var å kutte ut salt å ikke ha så mye løk, resultatet ble kjempegodt, i dag skal jeg prøve meg på ovnsbakt laks med grønnsaker som tilbehør og håper på at det slår like godt an. I kveld ville mammaen min være litt med Ian Nathaniel så da skal jeg ta meg en tur på Sumba og grille med litt i solen etterpå, fin mandag.

Vi blogges da dere, ha en superfin mandag.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

+ legg meg til som venn

Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!










hits